#Northern Norway
Quotes about northern-norway
Northern Norway, a region of breathtaking beauty and untamed wilderness, serves as a muse for countless quotes that capture its essence. This enchanting area, known for its dramatic landscapes, vibrant culture, and the mesmerizing dance of the Northern Lights, represents a sense of adventure, tranquility, and the awe-inspiring power of nature. The rugged coastlines, majestic fjords, and snow-capped peaks evoke a profound sense of wonder and introspection, making it a perfect backdrop for reflections on life's mysteries and the human spirit.
People are drawn to quotes about Northern Norway because they encapsulate the raw beauty and serene solitude that this region offers. These quotes often reflect themes of exploration, resilience, and the deep connection between humanity and the natural world. In a fast-paced, modern world, Northern Norway stands as a reminder of the simple, yet profound, joys found in nature's untouched splendor. Whether it's the quiet contemplation inspired by a midnight sun or the thrill of witnessing the aurora borealis, quotes about Northern Norway resonate with those seeking inspiration, peace, and a deeper understanding of the world around them.
I nord fra Paucis varre efter Kjølens randog efter grænsen gaar vi syd til varreSavca. Dette er nu tinglyst Tysfjord-land, som Hamarøyen vilde til sig kare. -
Han hadde ei grei førklaring på kofførr ryggen hadde hoildt sæ så rank: -Det har sæ slik, sa han, -at i bygda kor æ bor, kan du ikkje bøye dæ en einaste gong uten å bli messtænkt førr einten å stæle rækved, måsægg eiller moiltebær!
Vi lærte aillereie i vikingtida at mesta du hauet i en krangel, ja så va du haulaus. Næi, ætterslækta tell han Tore Huind tar tabbe på kverainner med sylskarpe ord og kvasse, drepanes replikka. Nordlændingan e blitt et så kjeftsterkt folkeferd at vi ikkje træng å gripe tell ainna uverge eiller våpen.
Æ ska sei dæ en ting, gluint, han va næsten like stygg den gongen vi førliste og aille mainn omkom!
Mig mindes vel og den u-lyckelig Stund, Da henved fem hundrede Kroppe til Grund,Omkomme for U-veyr paa FoldenHvor ey kunde føres en Traad eller Klud;Af tusinde Siele, som seilede ud,Kom neppe tre hundred beholden.
Dokker træng en hest," sa de. "Ja vil dokker bryte dokker så grynsmå," sa han, "så har æ no mærra her. Ka dokker betale? Vil dokker op og slå dokker tell individ, så skal æ kjøre dokker både op og ner. Hos mæg skal dokker ikje omkomme, dokker skal ikje førlise et hår. Ka dokker betale? Her e ingen så lægg to pinna i kors førr dokker, neida, bare hjølpsomme folk overalt.
- og nu er det jeg som står og blir liten på den siste krumning i hyldens blygt hendøende motiv.-Drømmer jeg? Er dette et skridt på en jordisk menneskevei? Kan det være en fjeldvægg, en stivnet form, denne foss av gulgrått sva, dette Niagara i sten, som med lydløs torden styrter sig ned over kanten og smelder i skogen efter et eneste sopende sveip på nærmere tusen meter?
Vi samles på Fortroppens hjørne mot vest og ser over mot tinden. Fra blokken vi står på har Pan eller Jordånden eller Djævelen selv spændt en usynlig kabel på to hundrede meter over i stortindens østvegg, der nyskurte tusenmetersva er brukket efter midten og hængt op til tørk.
Fjordene fylder sine lunger med uvørne drag der nord, og himlen har kort mellem glæde og sorg.